Danske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lyder i talespråk. Nedenfor er IPA-symbolene for dansk uttale, sammen med eksempler og beskrivelser, inkludert hvordan disse lydene uttales på norsk.

Danske vokaler

• /a/ - som i kat, uttales /kat/ (a i katt /kɑtː/, men med tungen lenger fremme)
• /ɛ/ - som i mænd, uttales /mɛn/ (som "e" i dette /dɛtːə/)
• /i/ - som i mit, uttales /mit/ (i i fisk, men med tungen litt høyere)
• /o/ - som i sol, uttales /soːl/ (å i båt /boːt/)
• /u/ - som i hus, uttales /huːs/ (o i sol /suːl/)
• /ø/ - som i høre, uttales /ˈhøːrə/ (omtrent ø i søt /søːt/)
• /æ/ - som i mærke, uttales /ˈmæɐkə/ (æ i lære /ˈlæːrə/, men kortere)
• /y/ - som i by, uttales /byː/ (y i by /byː/)

Danske diftonger

• /ɑu̯/ - som i hav, uttales /hɑu̯/ (som "au" i automat /æʉtomɑːt/)
• /ɔi̯/ - som i løj, uttales /lɔi̯/ (omtrent oi i boikott, med overgangen fra o til i innenfor samme stavelse)
• /iw/ - som i ivrig, uttales /ˈiwʁi/ (i fulgt av en w-lignende glidelyd, annerledes enn /juː/ i engelsk few)

Danske konsonanter

• /p/ - som i pige, uttales /ˈpiːə/ (som "p" i pike /piːkə/)
• /b/ - som i barn, uttales /baːn/ (som "b" i barn /bɑrn/)
• /t/ - som i tage, uttales /ˈtæːə/ (som "t" i tak /tɑk/)
• /d/ - som i dag, uttales /dæː/ (som "d" i dag /dɑɡ/)
• /k/ - som i kat, uttales /kat/ (som "k" i katt /kɑt/)
• /ɡ/ - som i gave, uttales /ˈɡæːvə/ (som "g" i gammel /ɡɑməl/)
• /f/ - som i fisk, uttales /fɛsk/ (som "f" i fisk /fɪsk/)
• /v/ - som i vase, uttales /ˈvɛːsə/ (som "v" i vann /vɑn/)
• /s/ - som i søster, uttales /ˈsøstər/ (som "s" i søsken /søskən/)
• /s/ - som i zebra, uttales /ˈseːbʁɑ/ (som s i sol; den skrevne z-en uttales ustemt her)
• /ʃ/ - som i shop, uttales /ʃɔp/ (som "sj" i sjokolade /ʃɔkolɑːdə/)
• /ɕ/ - som i tjener, uttales /ˈɕeːnər/ (ligner kj i kjøtt /çœtː/, men friksjonen dannes litt lenger fremme i munnen)
• /t/ - som i tids, uttales /tiðs/ (dansk t kan ha en s-lignende utløsningslyd; det er ikke hele ts-lyden i tysk Zeit)
• /dj/ - som i Djøf, uttales /djœf/ (d fulgt av j som i ja, ikke én affrikat)
• /ŋ/ - som i kongen, uttales /ˈkɔŋən/ (ng i lang /lɑŋ/)
• /l/ - som i lam, uttales /lam/ (som "l" i lam /lɑm/)
• /ʁ/ - som i ræv, uttales /ʁɛw/ (en r-lyd bak i munnen, ikke tungespiss-r i rotte /ˈrɔtːə/)
• /ʁ/ - som i råd, uttales /ʁɔːð/ (en r-lyd ved drøvelen, som skarre-r i enkelte norske dialekter)
• /m/ - som i mand, uttales /man/ (som "m" i mann /man/)
• /n/ - som i nat, uttales /nat/ (som "n" i natt /nat/)

Unike trekk ved dansk uttale

Selv om dansk uttale har noen likheter med andre skandinaviske språk, har det også unike trekk som er viktige for de som lærer språket.

• Stød: Stød er knirkestemme som kan omfatte en lukking av stemmespalten og skille mellom ord. For eksempel, hun (hun) vs. hund (hund) [hun] vs. [hunˀ].
• Myk D: Dansk myk d er en approksimant [ð̞], ofte skrevet /ð/. Den ligner th i engelsk this /ðɪs/, men dannes med mindre friksjon; den er ikke en vanlig lukkelyd /d/.
• Reduksjon av vokaler: I ubetonte stavelser reduseres vokaler ofte til en schwa /ə/, noe som gjør noen ord vanskelig å skille.
• Schwa-assimilasjon: Trykksvak /ə/ kan assimilere til en tilstøtende sonorant, som da blir stavelsens kjerne. Dansk har ikke et system med harmoni mellom fremre og bakre vokaler.