Finske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i det talte språket. Nedenfor er IPA-symbolene for finsk uttale med eksempler og beskrivelser, inkludert uttalen av disse lydene på norsk.

Finske vokaler

• /ɑ/ - som i talo, uttales /ˈtɑlo/ (som "a" i far /fɑr/)
• /e/ - som i setä, uttales /ˈsetæ/ (som "e" i sete /ˈsɛtə/)
• /i/ - som i mies, uttales /ˈmies/ (som "i" i bit /bit/)
• /o/ - som i talo, uttales /ˈtɑlo/ (å i båt /boːt/, men kortere)
• /u/ - som i kukka, uttales /ˈkukːɑ/ (o i sol /suːl/, men kortere)
• /y/ - som i kyllä, uttales /ˈkylːæ/ (y i by /byː/, men kortere)
• /æ/ - som i hätä, uttales /ˈhætæ/ (som "æ" i lære /ˈlæːrə/)
• /ø/ - som i höyhen, uttales /ˈhøyhen/ (som "ø" i sønn /søn/)

Finske diftonger

• /ɑi/ - som i kai, uttales /kɑi/ (som "ei" i beite /ˈbæi̯tə/)
• /ei/ - som i seinä, uttales /ˈseinæ/ (som "ei" i lei /læi̯/)
• /ou/ - som i koulu, uttales /ˈkoulu/ (som "ou" i engelsk go /ɡoʊ/)
• /ui/ - som i suin, uttales /sui̯n/ (en overgang fra u, omtrent o i sol /suːl/, til i innenfor én stavelse)
• /ie/ - som i tien, uttales /tien/ (en overgang fra i, omtrent i i is /iːs/, til e innenfor én stavelse)
• /yø/ - som i työ, uttales /tyø/ (en overgang fra y til ø, ikke enkeltvokalen i fransk peur /pœʁ/)

Finske konsonanter

• /p/ - som i paita, uttales /ˈpɑitɑ/ (som "p" i peke /ˈpɛkə/)
• /b/ - som i bussi, uttales /ˈbusːi/ (som "b" i båt /boːt/)
• /t/ - som i talo, uttales /ˈtɑlo/ (som "t" i tale /ˈtɑːlə/)
• /d/ - som i delfiini, uttales /ˈdelfiːni/ (som "d" i dal /dɑːl/)
• /k/ - som i kissa, uttales /ˈkisːɑ/ (som "k" i katt /kɑt/)
• /ɡ/ - som i golf, uttales /ɡolf/ (som "g" i gul /ɡʉːl/)
• /f/ - som i fakta, uttales /ˈfɑktɑ/ (som "f" i fisk /fisk/)
• /v/ - som i vesi, uttales /ˈvesi/ (som "v" i vår /voːr/)
• /s/ - som i sana, uttales /ˈsɑnɑ/ (som "s" i som /som/)
• /s/ - som i seepra, uttales /ˈseːprɑ/ (som s i sol)
• /ʃ/ - som i shakki, uttales /ˈʃɑkːi/ (som "sj" i sjakk /ʃɑk/)
• /t͡ʃ/ - som i tšekki, uttales /ˈt͡ʃekːi/ (som "tsj" i tsjekk /tʃɛk/)
• /ŋ/ - som i rengas, uttales /ˈreŋːɑs/ (som "ng" i engelsk sing /sɪŋ/)
• /h/ - som i hauska, uttales /ˈhɑuskɑ/ (som "h" i hund /hʉn/)
• /l/ - som i lumi, uttales /ˈlumi/ (som "l" i lys /lʏs/)
• /r/ - som i ranta, uttales /ˈrɑntɑ/ (som "r" i rot /ruːt/)
• /m/ - som i mies, uttales /ˈmies/ (som "m" i mat /mɑt/)
• /n/ - som i nainen, uttales /ˈnɑinɛn/ (som "n" i natt /nɑt/)
• /j/ - som i jää, uttales /jæː/ (som "j" i ja /jɑ/)

Unike trekk ved finsk uttale

Når du lærer finsk, må du blant annet legge merke til vokalharmoni og lengden på vokaler og konsonanter.

• Vokalsamklang: Finsk vokalharmoni skiller mellom de fremre vokalene ä, ö, y og de bakre a, o, u. De nøytrale vokalene e og i kan forekomme med begge gruppene. I enkle ord blandes fremre og bakre vokaler vanligvis ikke; sammensetninger og enkelte lånord er unntak.
• Stadieveksling: Når finske ord bøyes, kan konsonantene veksle mellom en sterk og en svak form, for eksempel kukka (blomst, nominativ) versus kukan (blomst, genitiv).
• Doble bokstaver: På finsk viser to like bokstaver at vokalen eller konsonanten uttales lengre. Det endrer ikke plasseringen av trykket. Sammenlign for eksempel tuli (ild) versus tuuli (vind).
• Fonemisk lengde: Finsk skiller mellom korte og lange vokaler og konsonanter, noe som kan endre betydningen av et ord, for eksempel muta (gjørme) versus mutta (men).
• Rullende "r": Finsk r uttales med en trill eller ett kort slag med tungespissen. Lyden trenger derfor ikke alltid å rulle lenge.