Lær finsk ordforråd ved å skrive ord og uttrykk fra ordkort. Flashcard-sammendraget lar deg sjekke fremgangen din og velge ordkort du vil lære.
Mennesker
Utseende
Hjem
Shopping
Mat
Spise ute
Utdanning og studier
Arbeid
Miljø
innstillinger for ordkort
Ordkortene har sine spesifikke innstillinger. Du kan gjøre følgende endringer for å tilpasse læringsopplevelsen for ordforråd:Velge antall ordkort per øvelse
Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardnummeret er ti. Å velge en mindre mengde ordforråd kan være en god idé hvis du er nybegynner.
Endre ikke-støttede tastaturtegn
Hvis tastaturoppsettet ditt ikke støtter visse spesialtegn eller diakritiske tegn på språket du øver på med ordkort, kan systemet ignorere noen av disse tegnene. Spesialtegn vil bli akseptert som deres nærmeste latinske alfabetekvivalenter når det er mulig. For eksempel, hvis ordet du skal skrive er único og du skriver unico fordi oppsettet ditt ikke støtter aksenter, vil det ikke bli ansett som en feil.
Fonetiske symboler i finsk uttale
Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i det talte språket. Nedenfor er IPA-symbolene for finsk uttale med eksempler og beskrivelser, inkludert uttalen av disse lydene på norsk.
Finske vokaler
- /ɑ/ - som i talo, uttales /ˈtɑlo/ (som "a" i far /fɑr/)
- /e/ - som i setä, uttales /ˈsetæ/ (som "e" i sete /ˈsɛtə/)
- /i/ - som i mies, uttales /ˈmies/ (som "i" i bit /bit/)
- /o/ - som i talo, uttales /ˈtɑlo/ (som "o" i sol /soːl/)
- /u/ - som i kukka, uttales /ˈkukːɑ/ (som "u" i hus /hʉːs/)
- /y/ - som i kyllä, uttales /ˈkylːæ/ (som "y" i fylle /ˈfʏlə/)
- /æ/ - som i hätä, uttales /ˈhætæ/ (som "æ" i lære /ˈlæːrə/)
- /ø/ - som i höyhen, uttales /ˈhøyhen/ (som "ø" i sønn /søn/)
Finske diftonger
- /ɑi/ - som i kai, uttales /kɑi/ (som "ei" i beite /ˈbæi̯tə/)
- /ei/ - som i seinä, uttales /ˈseinæ/ (som "ei" i lei /læi̯/)
- /ou/ - som i koulu, uttales /ˈkoulu/ (som "ou" i engelsk go /ɡoʊ/)
- /ui/ - som i suin, uttales /sui̯n/ (som "oi" i poi /poi/)
- /ie/ - som i tien, uttales /tien/ (som "ie" i liede /ˈlie̯də/)
- /yø/ - som i hyö, uttales /hyø/ (som fransk "eu" i peur /pœʁ/)
Finske konsonanter
- /p/ - som i paita, uttales /ˈpɑitɑ/ (som "p" i peke /ˈpɛkə/)
- /b/ - som i bussi, uttales /ˈbusːi/ (som "b" i båt /boːt/)
- /t/ - som i talo, uttales /ˈtɑlo/ (som "t" i tale /ˈtɑːlə/)
- /d/ - som i delfiini, uttales /ˈdelfiːni/ (som "d" i dal /dɑːl/)
- /k/ - som i kissa, uttales /ˈkisːɑ/ (som "k" i katt /kɑt/)
- /ɡ/ - som i golf, uttales /ɡolf/ (som "g" i gul /ɡʉːl/)
- /f/ - som i fakta, uttales /ˈfɑktɑ/ (som "f" i fisk /fisk/)
- /v/ - som i vesi, uttales /ˈvesi/ (som "v" i vår /voːr/)
- /s/ - som i sana, uttales /ˈsɑnɑ/ (som "s" i som /som/)
- /z/ - som i zebra, uttales /ˈzeːbrɑ/ (som "z" i zebra /ˈseːbrɑ/)
- /ʃ/ - som i shakki, uttales /ˈʃɑkːi/ (som "sj" i sjakk /ʃɑk/)
- /ʈʂ/ - som i tšekki, uttales /ˈʈʂekːi/ (som "tsj" i tsjekk /tʃɛk/)
- /ŋ/ - som i rengas, uttales /ˈreŋɡɑs/ (som "ng" i engelsk sing /sɪŋ/)
- /h/ - som i hauska, uttales /ˈhɑuskɑ/ (som "h" i hund /hʉn/)
- /l/ - som i lumi, uttales /ˈlumi/ (som "l" i lys /lʏs/)
- /r/ - som i ranta, uttales /ˈrɑntɑ/ (som "r" i rot /ruːt/)
- /m/ - som i mies, uttales /ˈmies/ (som "m" i mat /mɑt/)
- /n/ - som i nainen, uttales /ˈnɑinɛn/ (som "n" i natt /nɑt/)
- /j/ - som i jää, uttales /jæː/ (som "j" i ja /jɑ/)
Unike trekk ved finsk uttale
Finsk uttale har unike trekk som er viktige for lærere å forstå.
- Vokalsamklang: Finske vokaler er delt inn i fremre vokaler (ä, ö, y) og bakre vokaler (a, o, u). Ord inneholder vanligvis enten fremre eller bakre vokaler, men ikke begge.
- Konsonant gradvisjon: Mange finske ord gjennomgår en prosess der konsonanter veksler mellom sterke og svake former i forskjellige grammatiske kontekster, for eksempel kukka (blomst, nominativ) versus kukan (blomst, genitiv).
- Doble bokstaver: I finsk kan både vokaler og konsonanter være doble, noe som påvirker lengden og trykket på stavelsen, for eksempel tuli (ild) versus tuuli (vind).
- Fonemisk lengde: Finsk skiller mellom korte og lange vokaler og konsonanter, noe som kan endre betydningen av et ord, for eksempel muta (gjørme) versus mutta (men).
- Rullende "r": Den finske /r/ er alltid rullende, i motsetning til den norske /r/, som kan være mer avslappet.