Franske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i talespråk. Nedenfor er IPA-symbolene for fransk uttale, sammen med eksempler og beskrivelser, med sammenligninger med norske lyder og lyder fra andre språk.

Franske vokaler

• /a/ - som i chat, uttalt /ʃa/ (som "a" i det norske ordet mann)
• /e/ - som i clé, uttalt /kle/ (som "e" i det norske ordet se)
• /i/ - som i fini, uttalt /fini/ (som "i" i det norske ordet fin)
• /o/ - som i eau, uttalt /o/ (å i båt /boːt/)
• /u/ - som i fou, uttalt /fu/ (o i sol /suːl/)
• /ə/ - som i le, uttalt /lə/ (som en nøytral "e" i det norske ordet søster)
• /ɛ/ - som i mère, uttalt /mɛʁ/ (som "e" i det norske ordet hest)
• /ɔ/ - som i porte, uttalt /pɔʁt/ (å i båt /boːt/, men med munnen mer åpen)
• /y/ - som i lune, uttalt /lyn/ (y i norske by /byː/, men kortere)

Franske nasale vokaler

• /ɑ̃/ - som i sans, uttalt /sɑ̃/ (an i sans er en nasal vokal, uttalt med luft gjennom både munnen og nesen, uten en egen n-lyd til slutt)
• /ɛ̃/ - som i pain, uttalt /pɛ̃/ (ien i bien inneholder en nasal vokal; det uttales ikke med en egen n-lyd til slutt)
• /œ̃/ - som i un, uttalt /œ̃/ (som "un" i det franske ordet un, men nasalt)
• /ɔ̃/ - som i nom, uttalt /nɔ̃/ (om i nom er en nasal vokal, uten en egen m-lyd til slutt)

Franske konsonanter

• /p/ - som i papa, uttalt /papa/ (som "p" i det norske ordet pappa)
• /b/ - som i beau, uttalt /bo/ (som "b" i det norske ordet båt)
• /t/ - som i tête, uttalt /tɛt/ (som "t" i det norske ordet tett)
• /d/ - som i deux, uttalt /dø/ (som "d" i det norske ordet dag)
• /k/ - som i clé, uttalt /kle/ (som "k" i det norske ordet katt)
• /ɡ/ - som i gâteau, uttalt /ɡato/ (som "g" i det norske ordet gutt)
• /f/ - som i fille, uttalt /fij/ (som "f" i det norske ordet fisk)
• /v/ - som i vin, uttalt /vɛ̃/ (som "v" i det norske ordet vann)
• /s/ - som i sac, uttalt /sak/ (som "s" i det norske ordet sommer)
• /z/ - som i zoo, uttalt /zo/ (z i det engelske zoo /zuː/)
• /ʃ/ - som i chat, uttalt /ʃa/ (som "sj" i det norske ordet sjokolade)
• /ʒ/ - som i je, uttalt /ʒə/ (som "s" i det engelske ordet measure)
• /m/ - som i maman, uttalt /mamɑ̃/ (som "m" i det norske ordet mamma)
• /n/ - som i nom, uttalt /nɔ̃/ (som "n" i det norske ordet navn)
• /ɲ/ - som i agneau, uttalt /aɲo/ (som "gn" i det franske ordet agneau)
• /l/ - som i lire, uttalt /liʁ/ (som "l" i det norske ordet lys)
• /ʁ/ - som i rouge, uttalt /ʁuʒ/ (som "r" i det franske ordet rouge)

Franske halvvokaler

• /j/ - som i yeux, uttalt /jø/ (som "j" i det norske ordet ja)
• /ɥ/ - som i huit, uttalt /ɥit/ (ligner ü i München, men uttales som en kort glidelyd før neste vokal)
• /w/ - som i oui, uttalt /wi/ (som "w" i det engelske ordet we)

Unike egenskaper ved fransk uttale

Fransk uttale har flere unike egenskaper som skiller den fra andre språk. Noen viktige egenskaper inkluderer:

• Stumme bokstaver: Mange franske ord har stumme bokstaver, spesielt på slutten av ord. For eksempel i "comment" er den siste "t" stum.
• Nesevokaler: Fransk inkluderer nesevokaler, som uttales ved å la luft slippe ut gjennom nesen. Eksempler inkluderer "an," "en" og "on."
• Liaison og elisjon: Ved liaison forbindes en vanligvis stum sluttkonsonant med det neste ordet når det begynner med en vokallyd, som i "les amis" [lezami]. Avhengig av den grammatiske sammenhengen er liaison obligatorisk, valgfri eller utelukket. Ved elisjon faller sluttvokalen i enkelte korte ord bort, som i "l'amie". Såkalt aspirert h hindrer begge deler, selv om h-en ikke uttales.
• Intonasjon: Ja-nei-spørsmål har ofte stigende intonasjon. Spørsmål med et spørreord kan ha fallende intonasjon, slik som utsagn. Tonegangen avhenger også av sammenhengen og av hva den som snakker, ønsker å uttrykke.
• Enkeltvokaler: Franske enkeltvokaler beholder klangen mens du uttaler dem. I en diftong glir uttalen derimot fra én vokal til en annen.
• Diakritiske tegn: Fransk bruker flere diakritiske tegn, som akutt aksent (é), grav aksent (è), cirkumfleks (ê), trema (ë) og cedille (ç).

Når du øver, legg merke til stumme bokstaver, nasale vokaler og liaison. Sammenlign enkeltord med de samme ordene i en setning, og si korte setninger etter en taler du lytter til.