Italienske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i talespråket. Nedenfor er IPA-symbolene for italiensk uttale, sammen med eksempler og beskrivelser, inkludert hvordan disse lydene uttales på norsk.

Italienske vokaler

• /a/ - som i casa, uttalt /ˈkaːza/ (a i far /fɑːr/, men med tungen lenger fremme)
• /e/ - som i sera, uttalt /ˈseːra/ (som "e" i se /seː/)
• /ɛ/ - som i pensa, uttalt /ˈpɛnsa/ (e i fest /fɛst/)
• /i/ - som i vino, uttalt /ˈviːno/ (i i is /iːs/)
• /o/ - som i solo, uttalt /ˈsoːlo/ (som "å" i åpen /oːpən/)
• /ɔ/ - som i porta, uttalt /ˈpɔrta/ (som "o" i kort /kɔrt/)
• /u/ - som i luna, uttalt /ˈluːna/ (som "o" i sol /suːl/)

Italienske diftonger

• /ai̯/ - som i mai, uttalt /mai̯/ (som "ai" i mai /mai/)
• /ei̯/ - som i sei, uttalt /sei̯/ (omtrent ei i vei /væɪ/, men begynner med tungen litt høyere)
• /oi̯/ - som i noi, uttalt /noi̯/ (oi i boikott, med overgangen fra o til i innenfor samme stavelse)
• /au̯/ - som i auto, uttalt /ˈau̯to/ (omtrent au i august, men begynner med a og slutter med en bakre u-lyd)

Italienske konsonanter

• /p/ - som i pane, uttalt /ˈpaːne/ (som "p" i pappa /pɑpːɑ/)
• /b/ - som i bello, uttalt /ˈbɛllo/ (som "b" i bar /bɑr/)
• /t/ - som i tavolo, uttalt /ˈtaːvolo/ (som "t" i takk /tɑkː/)
• /d/ - som i dente, uttalt /ˈdɛnte/ (som "d" i dag /dɑːɡ/)
• /k/ - som i cane, uttalt /ˈkaːne/ (som "k" i katt /kɑtː/)
• /ɡ/ - som i gatto, uttalt /ˈɡatto/ (som "g" i gull /ɡʉl/)
• /f/ - som i fame, uttalt /ˈfaːme/ (som "f" i fisk /fɪsk/)
• /v/ - som i vino, uttalt /ˈviːno/ (som "v" i vann /vɑn/)
• /s/ - som i sasso, uttalt /ˈsasso/ (som "s" i salt /sɑlt/)
• /z/ - som i rosa, uttalt /ˈrɔza/ (z i det engelske zoo /zuː/)
• /ʃ/ - som i scena, uttalt /ˈʃeːna/ (som "sj" i skje /ʃeː/)
• /ʎ/ - som i figlio, uttalt /ˈfiʎʎo/ (ingen direkte norsk ekvivalent)
• /ɲ/ - som i gnocco, uttalt /ˈɲɔkko/ (en nasal lyd med tungen mot den harde ganen; ikke n-j-sekvensen i banjo /ˈbɑnjo/)
• /l/ - som i luna, uttalt /ˈluːna/ (som "l" i lampe /lɑmpə/)
• /r/ - som i rosa, uttalt /ˈrɔza/ (som "r" i rød /røːd/)
• /m/ - som i mano, uttalt /ˈmaːno/ (som "m" i mann /mɑn/)
• /n/ - som i naso, uttalt /ˈnaːzo/ (som "n" i nei /næi/)

Regionale forskjeller i italiensk uttale

Den italienske uttalen kan variere betydelig i ulike regioner, noe som kan påvirke aksenten og forståelsen.

• Vokallengde: Vokallengden avhenger av trykk, stavelsesstruktur og regional variant. I standarditaliensk forlenges trykksterke vokaler i åpne stavelser, unntatt i slutten av et ord. Noen nordlige dialekter bruker også vokallengde til å skille betydninger, så en enkel inndeling i korte nordlige og lange sørlige vokaler er misvisende.
• Doble konsonanter: I standarditaliensk varer doble konsonanter lengre enn enkle. I anno (år) /ˈanːo/ holdes n lengre, uten ekstra trykk. Noen nordlige regionale varianter reduserer denne forskjellen i varighet; doblingen beholdes i standarduttalen.
• Sibilanter: Uttalen av sibilanten /s/ kan variere, med noen regioner som foretrekker en skarpere /s/ og andre en mykere /z/. For eksempel kan ordet casa uttales som /ˈkaːza/ i nord og /ˈkaːsa/ i sør.
• R-lyder: Den italienske r-lyden uttales vanligvis med en trill eller et kort slag med tungespissen. Noen talere bruker en r-lyd som dannes lenger bak i munnen, ved drøvelen.

Unike trekk ved italiensk uttale

Når du øver på italiensk uttale, legg merke til vokaler, doble konsonanter, trykk og intonasjon. Her er noen viktige punkter:

• Vokallyder: Italiensk har fem vokalbokstaver, a, e, i, o og u, men sju vokallyder i trykksterke stavelser: /a, e, ɛ, i, o, ɔ, u/. E og o kan hver stå for en åpen eller lukket vokal. Trykksvake stavelser har fem vokallyder; de beholder vanligvis kvaliteten og reduseres ikke til schwa slik mange engelske vokaler gjør.
• Konsonantlyder: Italiensk r dannes med tungespissen med ett eller flere slag. Doble konsonanter varer lengre enn enkle, og forskjellen kan skille betydninger; det handler om varighet, ikke ekstra trykk. Uttalen av c og g avhenger av de følgende bokstavene og gir de såkalte harde eller myke lydene.
• Trykkmønstre: Italiensk ordtrykk ligger ofte på nest siste stavelse, men kan også ligge andre steder. Plasseringen kan skille mellom betydninger: "càpitano" betyr "de skjer", mens "capitàno" betyr "kaptein". Aksentene her viser trykket; i vanlig skrivemåte markeres trykk inne i et ord som regel ikke.
• Fonetisk konsistens: Italiensk er et svært fonetisk språk, noe som betyr at det er en sterk samsvar mellom bokstaver og deres lyder. Denne konsistensen gjør det lettere for elever å uttale ord riktig når de først forstår de grunnleggende reglene. I motsetning til engelsk, hvor stavemåte og uttale kan være uforutsigbare, følger italiensk nøye sine fonetiske regler.
• Elisjon og sammenkobling: I sammenhengende italiensk tale kan ord forbindes uten pause, men ikke enhver forbindelse er elisjon. Ved elisjon faller sluttvokalen i bestemte ord bort foran et ord som begynner med en vokal. For eksempel blir la + amica til "l'amica". Apostrofen markerer også den utelatte vokalen i skrift; det er ikke bare en mer flytende uttale av "la amica".
• Intonasjon og rytme: Hvilke ord du legger trykk på, og hvordan du hever eller senker stemmen, bidrar til å formidle hensikt og følelser. Legg også merke til intonasjonen i spørsmål, og øv på rytmen i hele setninger.
• Uttale av "gli" og "gn": I "figlio" står gli for den palatale lateralen /ʎ/, og gn i "gnomo" står for den palatale neselyden /ɲ/. Lydene finnes også i andre språk. Engelsk lli i "million" og ny i "canyon" er bare omtrentlige sammenligninger, ikke samme uttale. Lytt til italienske eksempler for å høre hver konsonant som én palatal lyd.

Kontroller trykket i ordene du øver på, og hvor lenge doble konsonanter uttales. Lytt til ord med gli og gn, og øv på hvordan du plasserer tungen. Si deretter korte setninger etter en taler for å øve på rytme og intonasjon.