Japanske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett symboler for å representere lydene i talespråk. Nedenfor er IPA-symbolene for japansk uttale, med eksempler og beskrivelser, inkludert uttalen av disse lydene på norsk.

Japanske vokaler

• /a/ - som i あめ (ame), uttalt /a.me/ (som "a" i far /fɑːr/)
• /i/ - som i いぬ (inu), uttalt /i.nu/ (som "i" i is /iːs/)
• /u/ - som i うみ (umi), uttalt /u.mi/ (o i bok /buːk/, men kortere og med mindre rundede lepper)
• /e/ - som i えび (ebi), uttalt /e.bi/ (som "e" i se /seː/)
• /o/ - som i おとこ (otoko), uttalt /o.to.ko/ (som "å" i må /moː/)

Japanske konsonanter

• /k/ - som i かぜ (kaze), uttalt /ka.ze/ (som "k" i katt /kat/)
• /ɡ/ - som i がっこう (gakkou), uttalt /ɡak.koː/ (som "g" i god /ɡuːd/)
• /s/ - som i さくら (sakura), uttalt /sa.ku.ra/ (som "s" i søster /søstər/)
• /z/ - som i ぞう (zou), uttalt /zoː/ (som "s" i se /seː/, men stemt)
• /t/ - som i たべもの (tabemono), uttalt /ta.be.mo.no/ (som "t" i takk /tɑk/)
• /d/ - som i でんしゃ (densha), uttalt /den.ʃa/ (som "d" i dag /dɑɡ/)
• /n/ - som i ねこ (neko), uttalt /ne.ko/ (som "n" i natt /nɑt/)
• /h/ - som i はな (hana), uttalt /ha.na/ (som "h" i hatt /hɑt/)
• /m/ - som i みず (mizu), uttalt /mi.zu/ (som "m" i mann /mɑn/)
• /r/ - som i りんご (ringo), uttalt /riŋ.ɡo/ (et kort slag med tungespissen, som r i rot /ruːt/ med tungespiss-r, uten en lang trill)
• /w/ - som i わかる (wakaru), uttalt /wa.ka.ru/ (v i vann /vɑnː/, men med leppene nær hverandre og uten kontakt med tennene)
• /j/ - som i やま (yama), uttalt /ja.ma/ (som "j" i ja /jɑ/)

Andre japanske konsonanter

• /ɕ/ - som i しろ (shiro), uttalt /ɕi.ro/ (ligner kj i kjøtt /çœtː/, men friksjonen dannes litt lenger fremme i munnen)
• /t͡ɕ/ - som i ちかてつ (chikatetsu), uttalt /t͡ɕi.ka.te.tsu/ (som "tj" i tja /tʃɑ/)
• /ɸ/ - som i ふね (fune), uttalt /ɸu.ne/ (ingen norsk ekvivalent, ligner "f" i engelsk fun /fʌn/, men uttalt med begge lepper)
• /dz/ - som i あずま (adzuma), uttalt /ad͡zu.ma/ (som "ds" i engelsk adds /ædz/)

Unike trekk ved japansk uttale

Selv om japansk uttale deler visse likheter med andre språk, har den også unike trekk som er viktige for språkstudenter å forstå.

• Toneaksent: I Tokyo-japansk skiller toneaksent mellom ord. はし (hashi, bro) [haɕi] (lav-høy) vs. はし (hashi, spisepinner) [haɕi] (høy-lav).
• Vokallengde: Som i norsk har japansk korte og lange vokaler som kan endre betydningen av et ord. For eksempel, おばさん (obasan, tante) /o.ba.san/ vs. おばあさん (obaasan, bestemor) /o.baː.san/.
• Konsonantlengde: Lengden på konsonanter kan også endre betydningen av et ord. For eksempel, きて (kite, kom) /ki.te/ vs. きって (kitte, frimerke) /kit.te/.
• Nasale lyder: Nasalen ん tar én mora, og uttalen endrer seg etter den neste lyden. I かんじ (kanji) uttales den omtrent som [n] foran [dʑ]: [kan.dʑi]. [ɴ] er en mulig uttale i andre omgivelser, ikke en lyd som bare finnes i japansk. Den foregående vokalen kan også bli nasalisert.
• Rytme i moraer: Japansk rytme beskrives i moraer, små lydenheter som inngår i en stavelse. En lang vokal, en lang konsonant og ん teller med i rytmen. I en vanlig samtale varer ikke alle moraene nøyaktig like lenge.
• Palatalisering: Foran /i/ blir noen konsonanter palatalisert: き (ki) kan transkriberes [kʲi]. For s kan du sammenligne さ [sa] med し (shi) [ɕi]. Eksemplene viser hvordan tungen nærmer seg ganen ved ulike konsonanter.
• Ustemte vokaler: Vokalene /i/ og /u/ blir ofte ustemte mellom ustemte konsonanter eller i visse posisjoner sist i et ord. I です (desu, er) kan den siste vokalen være ustemt og nesten uhørbar: [desɯ̥]. Dette skjer også i høflig tale; en ustemt vokal er ikke nødvendigvis helt utelatt.
• L- og V-lyder: Japansk skiller ikke /l/ fra sin vanlige r-lyd, et kort slag med tungespissen [ɾ]. /v/ erstattes ofte med /b/, men noen talere bruker [v] i lånord. Disse forskjellene kan gjøre det vanskeligere for japanske talere å lære norsk uttale.