Ordkort

Lær japansk ordforråd ved å skrive ord og uttrykk fra ordkort. Flashcard-sammendraget lar deg sjekke fremgangen din og velge ordkort du vil lære.

 
ordkort lagret
framgang
oppsummering

Mennesker

Utseende

Hjem

Shopping

Mat

Spise ute

Utdanning og studier

Arbeid

Miljø

 
 

Flere ordkort legges til snart.

innstillinger for ordkort

Ordkortene har sine spesifikke innstillinger. Du kan gjøre følgende endringer for å tilpasse læringsopplevelsen for ordforråd:
  • Velge antall ordkort per øvelse

    Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardnummeret er ti. Å velge en mindre mengde ordforråd kan være en god idé hvis du er nybegynner.

Fonetiske symboler i japansk uttale

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett symboler for å representere lydene i talespråk. Nedenfor er IPA-symbolene for japansk uttale, med eksempler og beskrivelser, inkludert uttalen av disse lydene på norsk.

Japanske vokaler

  • /a/ - som i あめ (ame), uttalt /a.me/ (som "a" i far /fɑːr/)
  • /i/ - som i いぬ (inu), uttalt /i.nu/ (som "i" i is /iːs/)
  • /u/ - som i うみ (umi), uttalt /u.mi/ (som "o" i bok /buːk/)
  • /e/ - som i えび (ebi), uttalt /e.bi/ (som "e" i se /seː/)
  • /o/ - som i おとこ (otoko), uttalt /o.to.ko/ (som "å" i /moː/)

Japanske konsonanter

  • /k/ - som i かぜ (kaze), uttalt /ka.ze/ (som "k" i katt /kat/)
  • /ɡ/ - som i がっこう (gakkou), uttalt /ɡak.koː/ (som "g" i god /ɡuːd/)
  • /s/ - som i さくら (sakura), uttalt /sa.ku.ra/ (som "s" i søster /søstər/)
  • /z/ - som i ぞう (zou), uttalt /zoː/ (som "s" i se /seː/, men stemt)
  • /t/ - som i たべもの (tabemono), uttalt /ta.be.mo.no/ (som "t" i takk /tɑk/)
  • /d/ - som i でんしゃ (densha), uttalt /den.ʃa/ (som "d" i dag /dɑɡ/)
  • /n/ - som i ねこ (neko), uttalt /ne.ko/ (som "n" i natt /nɑt/)
  • /h/ - som i はな (hana), uttalt /ha.na/ (som "h" i hatt /hɑt/)
  • /m/ - som i みず (mizu), uttalt /mi.zu/ (som "m" i mann /mɑn/)
  • /r/ - som i りんご (ringo), uttalt /riŋ.ɡo/ (som "r" i rot /ruːt/, men kortere og lik "d" i "dag")
  • /w/ - som i わかる (wakaru), uttalt /wa.ka.ru/ (som "v" i vann /vɑn/)
  • /j/ - som i やま (yama), uttalt /ja.ma/ (som "j" i ja /jɑ/)

Japanske konsonantklynger

  • /ɕ/ - som i しろ (shiro), uttalt /ɕi.ro/ (som "kj" i kjøtt /çœt/)
  • /t͡ɕ/ - som i ちかてつ (chikatetsu), uttalt /t͡ɕi.ka.te.tsu/ (som "tj" i tja /tʃɑ/)
  • /ɸ/ - som i ふね (fune), uttalt /ɸu.ne/ (ingen norsk ekvivalent, ligner "f" i engelsk fun /fʌn/, men uttalt med begge lepper)
  • /dz/ - som i あずま (adzuma), uttalt /ad͡zu.ma/ (som "ds" i engelsk adds /ædz/)

Unike trekk ved japansk uttale

Selv om japansk uttale deler visse likheter med andre språk, har den også unike trekk som er viktige for språkstudenter å forstå.

  • Toneaccent: I motsetning til norsk trykkaccent, bruker japansk toneaccent for å skille mellom ord. For eksempel, はし (hashi, bro) /ha.ɕi/ vs. はし (hashi, spisepinner) /ha.ɕi/.
  • Vokallengde: Som i norsk har japansk korte og lange vokaler som kan endre betydningen av et ord. For eksempel, おばさん (obasan, tante) /o.ba.san/ vs. おばあさん (obaasan, bestemor) /o.baː.san/.
  • Konsongeminasjon: Lengden på konsonanter kan også endre betydningen av et ord. For eksempel, きて (kite, kom) /ki.te/ vs. きって (kitte, frimerke) /kit.te/.
  • Nasale lyder: Lyden /ɴ/ er unik for japansk og vises på slutten av stavelser, noe som ofte forårsaker nasalitet i de foregående vokalene, som i かんじ (kanji) /kaɴ.dʑi/.
  • Jevnt tempo: Japansk er et mora-timed språk, noe som betyr at hver mora (enhet av lyd som bestemmer vekten av en stavelse) varer omtrent like lenge. Dette gir japansk sitt rytmiske og jevne tempo, forskjellig fra det trykkbaserte tempoet i norsk.
  • Palatalisering: Enkelte konsonanter, når de følges av vokalen /i/, blir palatalisert. For eksempel, き (ki) uttales /ki/, mens sekvensen し (shi) uttales /ɕi/, som viser palataliseringen av "s"-lyden.
  • Elisjon: I uformell tale kan visse lyder utelates, spesielt vokaler. For eksempel, です (desu, er) kan uttales /des/ uten den avsluttende /u/ i uformelle kontekster.
  • Mangel på L- og V-lyder: Japansk har ikke lydene /l/ og /v/, noe som kan være vanskelig for japanske morsmålstalere som lærer norsk. Disse lydene erstattes ofte med /r/ og /b/.