Koreanske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i det talte språket. Nedenfor er IPA-symbolene for koreansk uttale med eksempler og beskrivelser.

Koreanske vokaler

• /a/ - som i 아기 (agi), uttalt /a.ɡi/ (som "a" i far /fɑːr/)
• /ɛ/ - som i 애기 (aegi), uttalt /ɛ.ɡi/ (æ i lære /ˈlæːrə/, men kortere)
• /i/ - som i 이 (i), uttalt /i/ (som "i" i fin /fiːn/)
• /o/ - som i 오이 (oi), uttalt /o.i/ (å i båt /boːt/, men kortere)
• /u/ - som i 우유 (uyu), uttalt /u.ju/ (o i sol /suːl/, men kortere)
• /ɯ/ - som i 음악 (eumak), uttalt /ɯ.mak/ (en høy, bakre vokal uttalt uten å runde leppene, i motsetning til u i norsk)
• /e/ - som i 에 (e), uttalt /e/ (som "e" i se /seː/)
• /we/ - som i 외국 (oeguk), uttalt /we.ɡuk/ (begynner med /w/ som i engelsk wet, fulgt av /e/; noen bruker den eldre monoftongen /ø/)
• /ju/ - som i 유리 (yuri), uttalt /ju.ɾi/ (j etterfulgt av u, ikke tysk ü som i Müll)

Koreanske diftonger

• /wa/ - som i 와인 (wain), uttalt /wa.in/ (begynner med en w-lyd; ikke va-sekvensen i vann /vɑnː/)
• /wi/ - som i 위치 (wichi), uttalt /wi.t͡ɕʰi/ (begynner med en w-lyd; ikke vi-sekvensen i vin /viːn/)
• /we/ - som i 웨이터 (weiteo), uttalt /we.i.tʰo/ (begynner med en w-lyd og glir til e; ikke ve-sekvensen i vei /væɪ/)
• /jo/ - som i 요리 (yori), uttalt /jo.ri/ (j i jord /juːr/ etterfulgt av en o-lyd)

Koreanske konsonanter

• /p/ - som i 바다 (bada), uttalt /pa.da/ (som "p" i pappa /ˈpɑpɑ/)
• /b/ - som i 나비 (nabi), uttalt [na.bi] (som "b" i bok /buːk/)
• /t/ - som i 다리 (dari), uttalt /ta.ri/ (som "t" i tall /tɑl/)
• /d/ - som i 바다 (bada), uttalt [pa.da] (som "d" i dag /dɑɡ/)
• /k/ - som i 가 (ga), uttalt /ka/ (som "k" i katt /kɑt/)
• /ɡ/ - som i 고기 (gogi), uttalt [ko.ɡi] (som "g" i god /ɡuːd/)
• /s/ - som i 사과 (sagwa), uttalt /sa.ɡwa/ (som "s" i sol /suːl/)
• /ɕ/ - som i 샤워 (syawo), uttalt /ɕa.wʌ/ (som "sj" i sjokolade /ʃokoˈlaːdə/)
• /t͡ɕ/ - som i 저 (jeo), uttalt /t͡ɕʌ/ (som "tsj" i tsjekk /t͡ʃɛk/)
• /t͡ɕʰ/ - som i 처음 (cheoeum), uttalt /t͡ɕʰʌ.ɯm/ (en aspirert versjon av "tsj")
• /h/ - som i 하늘 (haneul), uttalt /ha.nɯl/ (som "h" i hus /huːs/)
• /m/ - som i 마음 (ma-eum), uttalt /ma.ɯm/ (som "m" i mamma /ˈmɑmɑ/)
• /n/ - som i 나무 (namu), uttalt /na.mu/ (som "n" i natt /nɑt/)
• /ŋ/ - som i 사랑 (sarang), uttalt /sa.raŋ/ (som "ng" i engelsk song /sɒŋ/)
• /ɾ/ - som i 바람 (baram), uttalt /pa.ɾam/ (ligner på spansk "r" eller amerikansk engelsk "butter" /ˈbʌɾər/)

Trekk ved koreansk uttale

Selv om koreansk uttale deler visse likheter med andre språk, har den også unike egenskaper som er viktige for dem som lærer språket.

• Konsonantassimilasjon: Konsonanter kan tilpasse seg den neste lyden. I 국물 (gungmul) (suppekraft) uttales den skrevne ㄱ som [ŋ] foran ㅁ: [kuŋ.mul]. Dette er nasal assimilasjon.
• Spente konsonanter: Koreanske spente konsonanter omfatter /p͈, t͈, k͈/. De uttales med større spenning i taleorganene og skrives med dobbeltbokstaver i hangul, for eksempel ㅃ, ㄸ og ㄲ. Dette er koreanske bokstaver, ikke romaniseringstegn.
• Aspirerte konsonanter: Aspirerte varianter av lukkelyder og affrikater, som /pʰ/, /tʰ/, og /kʰ/, uttales med et ekstra luftstøt. Disse er adskilte fra sine ikke-aspirerte motstykker.
• Vokalharmoni: Vokalharmoni var tidligere mer utbredt i koreansk. I moderne koreansk finnes den fortsatt i enkelte verbendelser, som -아 og -어, som velges etter vokalen i stammen, og i uttrykksfulle ord som etterligner lyder eller handlinger.
• Stavelsesstruktur: En koreansk stavelse har en vokal, med en eventuell konsonant foran eller etter. Dette skrives som (C)V(C); konsonantene i parentes er valgfrie. For eksempel, 학생 (haksaeng), uttales /hak.sɛŋ/.
• Lenisjon: De vanlige konsonantene /p, t, k/ er som regel ustemte i begynnelsen av en ytring og kan bli stemte [b, d, ɡ] mellom stemte lyder. Denne posisjonsbestemte endringen er ikke begrenset til uformell tale: 한국 (hanguk) uttales for eksempel [han.ɡuk̚].
• Intonasjon og regional toneaksent: Seoul-koreansk skiller ikke ord ved leksikalsk trykk eller en japansk type leksikalsk toneaksent. Intonasjonen markerer frasering og fremheving. Noen regionale dialekter, blant annet Gyeongsang-variantene, har likevel leksikalsk toneaksent.
• Elisjon: Lyder kan falle bort i sammenhengende tale, også utenfor uformelle samtaler. I 좋아 (joa) faller stammens ㅎ i 좋- bort foran vokalen i -아: [t͡ɕo.a]. Det er ikke et /h/ sist i hele ordet.