Nederlandske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i tale. Nedenfor er IPA-symbolene for nederlandsk uttale, med eksempler og beskrivelser, inkludert uttalen av disse lydene på norsk.

Vokaler på nederlandsk

• /aː/ - som i maan, uttalt som /maːn/ (som "a" i mamma /ˈmama/)
• /ɑ/ - som i man, uttalt som /mɑn/ (som "a" i mann /man/)
• /eː/ - som i meen, uttalt som /meːn/ (som "e" i sen /seːn/)
• /ɛ/ - som i pet, uttalt som /pɛt/ (e i lett /lɛtː/)
• /i/ - som i fiets, uttalt som /fits/ (som "i" i fint /fint/)
• /oː/ - som i boot, uttalt som /boːt/ (å i båt /boːt/)
• /ɔ/ - som i bos, uttalt som /bɔs/ (å i stå /stoː/, men kortere og med munnen mer åpen)
• /u/ - som i boek, uttalt som /buk/ (som "o" i god /ɡuː/)
• /y/ - som i buur, uttalt som /byːr/ (u i franske lune /lyn/ og y i norske by /byː/; en fremre vokal uttalt med rundede lepper)
• /øː/ - som i neus, uttalt som /nøːs/ (som "ø" i søt /søːt/)
• /ə/ - som i de, uttalt som /də/ (den siste e-en i søster /ˈsøstəɾ/)

Diftonger på nederlandsk

• /ɛi/ - som i mijn, uttalt som /mɛin/ (omtrent ei i hei /hæɪ/, men begynner med tungen litt høyere)
• /œy/ - som i huis, uttalt som /ɦœys/ (som "øy" i høy /høy/)
• /ɔu/ - som i koud, uttalt som /kɔut/ (omtrent au i flaut /flæʉt/, men begynner med en rundet, bakre vokal)

Konsonanter på nederlandsk

• /p/ - som i pen, uttalt som /pɛn/ (som "p" i penn /pɛn/)
• /b/ - som i bed, uttalt som /bɛt/ (som "b" i bed /beːd/)
• /t/ - som i tak, uttalt som /tɑk/ (som "t" i takk /tɑk/)
• /d/ - som i doen, uttalt som /dun/ (som "d" i dans /dɑns/)
• /k/ - som i kat, uttalt som /kɑt/ (som "k" i katt /kɑt/)
• /ɡ/ - forekommer bare i lånord, for eksempel i goal, uttalt som /ɡoːl/ (som "g" i engelsk go /ɡoʊ/)
• /f/ - som i fiets, uttalt som /fits/ (som "f" i fisk /fisk/)
• /v/ - som i vuur, uttalt som /vyːr/ (som "v" i vind /vin/)
• /s/ - som i sok, uttalt som /sɔk/ (som "s" i sol /suːl/)
• /z/ - som i zijn, uttalt som /zɛin/ (z i det engelske zoo /zuː/)
• /ʃ/ - som i show, uttalt som /ʃoʊ/ (som "sj" i sjø /ʃøː/)
• /ʒ/ - som i genre, uttalt som /ˈʒɑnrə/ (fransk j i je /ʒə/)
• /x/ - som i acht, uttalt som /ɑxt/ (som tysk "ch" i Bach /baχ/)
• /ɣ/ - som i gaan, uttalt som /ɣaːn/ (friksjonslyd dannet med bakre del av tungen mot den myke ganen; fransk r i rouge /ʁuʒ/ dannes lenger bak, ved drøvelen)
• /h/ - som i huis, uttalt som /ɦœys/ (som "h" i hus /hʉːs/)
• /m/ - som i maan, uttalt som /maːn/ (som "m" i mann /mɑn/)
• /n/ - som i net, uttalt som /nɛt/ (som "n" i nett /nɛt/)
• /n/ - som i nieuw, uttalt som /niw/ (som n i natt, ikke en palatal n-lyd)
• /ŋ/ - som i ring, uttalt som /rɪŋ/ (som engelsk "ng" i sing /sɪŋ/)
• /l/ - som i lam, uttalt som /lɑm/ (som "l" i lam /lɑm/)
• /r/ - som i rood, uttalt som /roːt/ (kan være rullende "r" som i spansk perro /pero/)

Unike trekk ved nederlandsk uttale

Selv om nederlandsk uttale har likheter med andre germanske språk, har det også unike trekk som er viktige for de som lærer språket.

• Skille mellom stemte og ustemte konsonanter: Nederlandsk skiller tydelig mellom stemte og ustemte konsonanter. For eksempel, bed (seng) /bɛt/ vs. pet (lue) /pɛt/.
• Stemløse konsonanter i ordslutt: I nederlandsk blir obstruenter i slutten av ord ustemte. For eksempel, hond (hund) uttales som /hɔnt/ med en ustemt /t/ i stedet for en stemt /d/.
• Vokallengde: Vokaler kan være forskjellige både i lengde og klang og dermed endre et ords betydning. Sammenlign man (mann) /mɑn/ med maan (måne) /maːn/.
• Diftonger: Nederlandsk bruker flere diftonger som kan være vanskelige for utlendinger, som ij i mijn /mɛin/ og ui i huis /ɦœys/.
• Schwa: Schwa-lyden /ə/ er vanlig i ubetonte stavelser, som i de /də/ (artikkelen "de").
• Velare frikativer: /x/ og /ɣ/ er frikativer som dannes med baktungen nær den bløte ganen; det nøyaktige artikulasjonsstedet varierer regionalt. /x/ kan sammenlignes med ch i skotsk loch, og /ɣ/ er den stemte motparten. Den franske r-en i rouge er en annen lyd.

Nederlandsk, også kalt hollandsk, er det offisielle språket i Nederland og et av Belgias offisielle språk. I belgisk Flandern kalles de regionale variantene ofte flamsk. Flamsk betegner her belgisk nederlandsk, ikke et eget standardspråk. Holland er bare en del av Nederland, mens språkområdet også omfatter Flandern.