Portugisiske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lyder i talespråk. Nedenfor er IPA-symbolene for portugisisk uttale, sammen med eksempler og beskrivelser, inkludert hvordan disse lydene uttales på norsk og engelsk.

Portugisiske vokaler

• /a/ - som i casa, uttalt /ˈkazɐ/ (som "a" i farlig /ˈfɑːɭɪ/)
• /e/ - som i mesa, uttalt /ˈmezɐ/ (e i se /seː/, men kortere)
• /i/ - som i vida, uttalt /ˈvidɐ/ (i i is /iːs/, men kortere)
• /o/ - som i lobo, uttalt /ˈlobu/ (å i båt /boːt/, men kortere)
• /u/ - som i luz, uttalt /ˈluʃ/ (o i sol /suːl/, men kortere)

Portugisiske diftonger

• /ɐi̯/ - som i pai, uttalt /ˈpɐi̯/ (omtrent ei i leir /læɪɾ/, men begynner med en sentral a-lignende vokal)
• /ei̯/ - som i rei, uttalt /ˈɾei̯/ (som "ei" i hei /hɛɪ̯/)
• /oi̯/ - som i dois, uttalt /ˈdoi̯ʃ/ (oi i boikott, med overgangen fra o til i innenfor samme stavelse)
• /aw/ - som i saudade, uttalt /sawˈdadʒi/ (som "au" i kauk /kauk/)
• /ew/ - som i meu, uttalt /ˈmew/ (en overgang fra e til u i én stavelse; ikke den enkeltstående vokalen i fransk peur /pœʁ/)

Portugisiske konsonanter

• /p/ - som i pato, uttalt /ˈpatu/ (p i pappa /ˈpɑpːɑ/)
• /b/ - som i boca, uttalt /ˈbokɐ/ (som "b" i bok /buːk/)
• /t/ - som i tatu, uttalt /taˈtu/ (som "t" i tak /tɑːk/)
• /d/ - som i dia, uttalt /ˈd͡ʒiɐ/ i brasiliansk portugisisk og /ˈdiɐ/ i europeisk portugisisk (som "d" i dag /dɑːɡ/)
• /k/ - som i casa, uttalt /ˈkazɐ/ (som "k" i katt /kɑt/)
• /ɡ/ - som i gato, uttalt /ˈɡatu/ (som "g" i god /ɡɔd/)
• /f/ - som i foca, uttalt /ˈfokɐ/ (som "f" i fugl /fʉɡl/)
• /v/ - som i vaca, uttalt /ˈvakɐ/ (som "v" i vogn /vɔŋn/)
• /s/ - som i sopa, uttalt /ˈsopɐ/ (som "s" i sol /suːl/)
• /ʃ/ - som i chuva, uttalt /ˈʃuvɐ/ (som "sj" i sjal /ʃɑːl/)
• /ʒ/ - som i jardim, uttalt /ʒaɾˈd͡ʒĩ/ i brasiliansk portugisisk og /ʒaɾˈdĩ/ i europeisk portugisisk (som "j" i fransk journal /ʒuʁnal/)
• /ɲ/ - som i ninho, uttalt /ˈniɲu/ (som "nj" i spansk niño /ˈniɲo/)
• /l/ - som i luz, uttalt /ˈluʃ/ (som "l" i lys /lyːs/)
• /ʎ/ - som i milho, uttalt /ˈmiʎu/ (gli i italiensk figlio /ˈfiʎʎo/, med tungen mot den harde ganen og luft langs sidene av tungen)
• /ɾ/ - som i caro, uttalt /ˈkaɾu/ (som "r" i spansk pero /ˈpeɾo/)
• /ʁ/ - som i rato, uttalt /ˈʁatu/ i brasiliansk portugisisk (som "r" i fransk rouge /ʁuʒ/)
• /ʁ/ - som i roxa, uttalt /ˈʁoʃɐ/ i europeisk portugisisk (en r dannet bak i munnen, omtrent som fransk r i rouge; uttalen varierer fra region til region)
• /m/ - som i mão, uttalt /mɐ̃w̃/ (som "m" i mann /mɑn/)
• /n/ - som i número, uttalt /ˈnumeɾu/ (som "n" i nummer /ˈnʏmər/)

Forskjeller mellom europeisk og brasiliansk portugisisk

Selv om europeisk og brasiliansk portugisisk deler mange likheter, er det merkbare forskjeller i uttalen som kan påvirke forståelsen og aksenten.

• Konsonantlyder: I mange brasilianske varianter blir d til /d͡ʒ/ foran lyden /i/, også når lyden skrives som en trykksvak e. For eksempel kan dia uttales /ˈd͡ʒiɐ/. Europeisk portugisisk beholder /d/, som i dia /ˈdiɐ/; det gjør også noen brasilianske varianter.
• R-lyder: Portugisisk skiller mellom svak r, vanligvis et enkelt tungespisslag /ɾ/, og sterk r med regionale uttaler. I europeisk portugisisk kan sterk r være uvular /ʁ/ eller rullet /r/. I brasilianske varianter, blant annet i Rio de Janeiro, finnes /ʁ/ og /h/.
• Reduksjon av vokaler: Europeisk portugisisk reduserer ofte vokaler i trykksvake stavelser, noe som fører til sentraliserte vokallyder (for eksempel, fazer uttales som /fɐˈzeɾ/). Brasiliansk portugisisk beholder vanligvis mer åpne vokaler (for eksempel, fazer uttales som /faˈzeɾ/).
• S på slutten av stavelsen: I europeisk portugisisk uttales s i slutten av en stavelse vanligvis /ʃ/ foran en pause eller en ustemt konsonant og /ʒ/ foran en stemt konsonant, som i mesmo /ˈmeʒmu/. Mange brasilianske varianter har i stedet /s/ og /z/, som i mesmo /ˈmezmu/. Andre, blant annet i Rio de Janeiro, har /ʃ/ og /ʒ/.

Unike trekk ved portugisisk uttale

Portugisisk uttale har flere karakteristiske trekk som skiller det fra andre romanske språk. Noen unike trekk inkluderer:

• Vokalreduksjon: Trykksvake vokaler endrer ofte kvalitet, særlig i europeisk portugisisk. Trykksvak a kan uttales som den sentrale vokalen /ɐ/, ikke som schwa /ə/. Graden av reduksjon avhenger av språkvarianten og vokalens plassering i ordet.
• Nasale vokaler: Ved portugisiske neselyder strømmer luften gjennom både munnen og nesen. En tilde markerer nesevokaler som ã og õ og nasale diftonger som ão og ãe. En etterfølgende m eller n kan også vise nasalisering; ikke alle nesevokaler har en tilde.
• Sibilanter: I begynnelsen av et ord står s for /s/, mens en enkelt s mellom vokaler vanligvis står for /z/. I slutten av en stavelse avhenger uttalen av neste lyd og regional variant: /s/ eller /ʃ/ kan bli til stemt /z/ eller /ʒ/ foran en stemt konsonant.
• Åpne og lukkede vokaler: Portugisisk skiller mellom åpne vokaler /ɛ, ɔ/ og lukkede /e, o/, ofte skrevet med de samme bokstavene e og o. Forskjellen kan endre et ords betydning; lær derfor uttalen sammen med ordet, siden stavemåten ikke alltid viser den.
• Myk og hard 'r': En enkelt r mellom vokaler uttales vanligvis som et tungespisslag /ɾ/, som i caro. R i begynnelsen av et ord, rr mellom vokaler og r etter l eller n har den sterke uttalen, som i carro. Denne lyden varierer regionalt og er ikke alltid en fransklignende /ʁ/.
• Diftonger: Portugisisk bruker ofte diftonger, hvor uttalen glir fra én vokal til en annen innenfor samme stavelse. Eksempler inkluderer "oi" i "foi" og "ei" i "lei".
• Palatalisering: I mange brasilianske varianter blir d og t foran lyden /i/ til affrikatene /d͡ʒ/ og /t͡ʃ/. Denne palataliseringen finnes ikke i alle brasilianske varianter; europeisk portugisisk beholder som regel /d/ og /t/.
• Konsonantklynger: Portugisisk inneholder ofte konsonantklynger i begynnelsen eller midten av ord, som kan inkludere kombinasjoner som "pr", "tr", "bl" og "cl". Disse klyngene uttales uten å sette inn en vokallyd imellom, noe som kan være utfordrende for elever.
• Prosodi og intonasjon: Når du lytter og sier setninger etter en taler, legg merke til rytmen og intonasjonen i hele setningen. Betoningen legges vanligvis på nest siste stavelse, selv om det er mange unntak. Intonasjonsmønstre spiller også en betydelig rolle i å formidle mening og følelser.