Ordkort

Lær rumensk ordforråd ved å skrive ord og uttrykk fra ordkort. Flashcard-sammendraget lar deg sjekke fremgangen din og velge ordkort du vil lære.

 
ordkort lagret
framgang
oppsummering

Mennesker

Utseende

Hjem

Shopping

Mat

Spise ute

Utdanning og studier

Arbeid

Miljø

 
 

Flere ordkort legges til snart.

innstillinger for ordkort

Ordkortene har sine spesifikke innstillinger. Du kan gjøre følgende endringer for å tilpasse læringsopplevelsen for ordforråd:
  • Velge antall ordkort per øvelse

    Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardnummeret er ti. Å velge en mindre mengde ordforråd kan være en god idé hvis du er nybegynner.

  • Endre ikke-støttede tastaturtegn

    Hvis tastaturoppsettet ditt ikke støtter visse spesialtegn eller diakritiske tegn på språket du øver på med ordkort, kan systemet ignorere noen av disse tegnene. Spesialtegn vil bli akseptert som deres nærmeste latinske alfabetekvivalenter når det er mulig. For eksempel, hvis ordet du skal skrive er único og du skriver unico fordi oppsettet ditt ikke støtter aksenter, vil det ikke bli ansett som en feil.

Fonetiske symboler i rumensk uttale

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i talespråk. Nedenfor er IPA-symbolene for rumensk uttale med eksempler og beskrivelser.

Rumenske vokaler

  • /a/ - som i mamă, uttalt som /ˈmamə/ (som "a" i norsk far /fɑːr/)
  • /e/ - som i mere, uttalt som /ˈmere/ (som "e" i norsk bed /beːd/)
  • /i/ - som i mic, uttalt som /mik/ (som "i" i norsk fin /fiːn/)
  • /o/ - som i om, uttalt som /om/ (som "o" i norsk dom /dum/)
  • /u/ - som i lup, uttalt som /lup/ (som "u" i norsk hund /hʉnd/)
  • /ɨ/ - som i vânt, uttalt som /vɨnt/ (ingen tilsvarende lyd på norsk, ligner på "i" i engelsk roses /ˈroʊzɪz/)
  • /ə/ - som i pădure, uttalt som /pəˈdure/ (ingen tilsvarende lyd på norsk, ligner på "e" i engelsk sofa /ˈsoʊfə/)

Rumenske diftonger

  • /e̯a/ - som i seară, uttalt som /ˈse̯arə/ (ingen direkte tilsvarende lyd på norsk, ligner på "ea" i engelsk bear /bɛər/)
  • /o̯a/ - som i boală, uttalt som /ˈbo̯alə/ (ingen direkte tilsvarende lyd på norsk, ligner på "oa" i engelsk broad /brɔːd/)
  • /i̯e/ - som i fier, uttalt som /fi̯er/ (som "ie" i norsk hjerne /ˈjæɾnə/)

Rumenske konsonanter

  • /p/ - som i pat, uttalt som /pat/ (som "p" i norsk pappa /ˈpɑpːɑ/)
  • /b/ - som i bat, uttalt som /bat/ (som "b" i norsk bror /bruːɾ/)
  • /t/ - som i tata, uttalt som /ˈtata/ (som "t" i norsk tann /tɑn/)
  • /d/ - som i da, uttalt som /da/ (som "d" i norsk dag /dɑːɡ/)
  • /k/ - som i car, uttalt som /kar/ (som "k" i norsk katt /kɑt/)
  • /ɡ/ - som i gară, uttalt som /ˈɡarə/ (som "g" i norsk /ɡoː/)
  • /f/ - som i fată, uttalt som /ˈfatə/ (som "f" i norsk far /fɑːɾ/)
  • /v/ - som i vacă, uttalt som /ˈvakə/ (som "v" i norsk vann /vɑn/)
  • /s/ - som i soare, uttalt som /ˈso̯are/ (som "s" i norsk sol /suːl/)
  • /z/ - som i zebra, uttalt som /ˈzebra/ (som "z" i norsk zebra /ˈzeːbrɑ/)
  • /ʃ/ - som i șarpe, uttalt som /ˈʃarpe/ (som "sj" i norsk sjal /ʃɑːl/)
  • /ʒ/ - som i je, uttalt som /ʒe/ (som "s" i engelsk measure /ˈmɛʒər/)
  • /t͡ʃ/ - som i ceai, uttalt som /t͡ʃaj/ (som "tj" i norsk tjern /tjæɳ/)
  • /d͡ʒ/ - som i geam, uttalt som /d͡ʒam/ (som "dj" i engelsk jam /dʒæm/)
  • /ɲ/ - som i chitară, uttalt som /kiˈtɨrə/ (som "nj" i norsk kanyon /ˈkɑnjɔn/)
  • /l/ - som i lup, uttalt som /lup/ (som "l" i norsk lam /lɑm/)
  • /r/ - som i râu, uttalt som /rɨw/ (som "r" i norsk ram /rɑm/, rullende)
  • /m/ - som i mama, uttalt som /ˈmamə/ (som "m" i norsk mann /mɑn/)
  • /n/ - som i noapte, uttalt som /ˈno̯apte/ (som "n" i norsk nett /nɛt/)

Unike egenskaper ved rumensk uttale

Rumensk uttale har likheter med andre romanske språk, men har også unike egenskaper som er viktige for elever.

  • Vokalreduksjon: I trykklette stavelser kan noen vokaler reduseres til en schwa-lyd /ə/, spesielt i rask tale. For eksempel, pădure uttales som /pəˈdure/.
  • Rullende R: /r/-lyden i rumensk er rullende, lik den i italiensk eller spansk.
  • Palatalisering: Noen konsonanter kan palataliseres når de etterfølges av "i" eller "e", noe som gir en mykere lyd.
  • Diftonger og triptonger: Rumensk bruker ofte diftonger og triptonger, som kombinerer vokaler i en enkelt stavelse, som i eu /e̯u/ og ouă /ˈo̯u̯ə/.
  • Konsonantklynger: Rumensk tillater en rekke konsonantklynger, som kan være utfordrende for elever. For eksempel, stradă /ˈstradə/ (gate).
  • Betoning: Betoningen i rumensk ligger vanligvis på nest siste stavelse, men det finnes unntak. Feil betoning kan endre betydningen av ordene.