Spanske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) bruker faste symboler for å vise språklyder. Her finner du spanske vokaler og konsonanter med ordeksempler og forklaringer. Sammenligningene med norsk og andre språk er hjelpemidler; lydene er ikke alltid helt like.

Spanske vokaler

• /a/ - som i casa, uttalt /ˈkasa/ (som "a" i mann /mɑn/)
• /e/ - som i mesa, uttalt /ˈmesa/ (som "e" i men /mɛn/)
• /i/ - som i vida, uttalt /ˈβida/ (som "i" i min /min/)
• /o/ - som i loco, uttalt /ˈloko/ (å i båt /boːt/, men kortere)
• /u/ - som i luna, uttalt /ˈluna/ (o i sol /suːl/, men kortere)

Spanske diftonger

• /ai̯/ - som i aire, uttalt /ˈai̯ɾe/ (som "ei" i feil /fæɪl/)
• /ei̯/ - som i rey, uttalt /ˈrei̯/ (som "ei" i heie /ˈhæɪə/)
• /oi̯/ - som i hoy, uttalt /oi̯/ (omtrent øy i høy /høy/, men begynner med en bakre o-lyd og slutter med urundet i)
• /au̯/ - som i causa, uttalt /ˈkau̯sa/ (omtrent au i sau /sæʉ/, men begynner med a og slutter med en bakre u-lyd)
• /eu̯/ - som i europa, uttalt /eu̯ˈɾopa/ (e-u i Europa, uttalt som to vokallyder som glir over i hverandre i én stavelse)

Spanske konsonanter

• /p/ - som i pato, uttalt /ˈpato/ (som "p" i pappa /ˈpɑpɑ/)
• /b/ - som i boca, uttalt /ˈboka/ (som "b" i båt /boːt/)
• /t/ - som i taza, uttalt /ˈtasa/ (som "t" i tante /ˈtɑntə/)
• /d/ - som i dado, uttalt /ˈdado/ (som "d" i dag /dɑɡ/)
• /k/ - som i casa, uttalt /ˈkasa/ (som "k" i katt /kɑt/)
• /ɡ/ - som i gato, uttalt /ˈɡato/ (som "g" i god /ɡuː/)
• /f/ - som i foca, uttalt /ˈfoka/ (som "f" i fisk /fisk/)
• /θ/ - som i cielo, uttalt /ˈθjelo/ (th i engelske think /θɪŋk/; i motsetning til s i sol /suːl/ uttales lyden med tungespissen mot tennene)
• /s/ - som i sopa, uttalt /ˈsopa/ (som "s" i sol /suːl/)
• /x/ - som i caja, uttalt /ˈkaxa/ (som "ch" i tysk Ach /ax/)
• /ʝ/ - som i calle, uttalt /ˈkaʝe/ (ligner j i ja /jɑː/, men uttales med mer friksjon)
• /ɟ͡ʝ/ - som i llama, uttalt /ˈɟ͡ʝama/ (ligner dj i det engelske jam /dʒæm/, men tungen plasseres mot den harde ganen)
• /t͡ʃ/ - som i chico, uttalt /ˈt͡ʃiko/ (som "tsj" i tsjekk /tʃek/)
• /m/ - som i mano, uttalt /ˈmano/ (som "m" i mat /maːt/)
• /n/ - som i nido, uttalt /ˈnido/ (som "n" i navn /nɑvn/)
• /ɲ/ - som i niño, uttalt /ˈniɲo/ (en nasal lyd med tungen mot den harde ganen; ikke n-j-sekvensen i banjo /ˈbɑnjo/)
• /l/ - som i luna, uttalt /ˈluna/ (som "l" i lys /lyːs/)
• /ʎ/ - som i llama, uttalt /ˈʎama/ (en lateral lyd med tungen mot den harde ganen; ikke l-j-sekvensen i miljø /mɪlˈjøː/)
• /r/ - som i ratón, uttalt /raˈton/ (som "r" i rot /ruːt/ - rullet)
• /ɾ/ - som i pero, uttalt /ˈpeɾo/ (som "r" i bare /bɑːr/ - tap)
• /β/ - som i vaca, uttalt /ˈβaka/ (ligner v i vann /vɑnː/, men uttales mellom leppene, uten kontakt med tennene)
• /ð/ - som i cada, uttalt /ˈkaða/ (th i engelske this /ðɪs/; i motsetning til d i dag /dɑːɡ/ stenger ikke tungen helt for luften)
• /ɣ/ - som i amigo, uttalt /aˈmiɣo/ (ligner g i engelske dog og norske god /ɡuː/, men uten full lukking i munnen)

Unike trekk ved spansk uttale

Spansk uttale har flere unike kjennetegn som skiller det fra andre språk. Noen av disse karakteristiske trekkene inkluderer:

• Vokallyder: Spansk har fem vokalfonemer: /a, e, i, o, u/. Vokallengden skiller ikke mellom ords betydning, og trykksvake vokaler beholder vanligvis klangkvaliteten. Den nøyaktige uttalen varierer likevel med de omgivende lydene og den regionale varianten.
• Konsonantlyder: Spansk skiller mellom ett kort slag med tungespissen, /ɾ/, som i "pero" (men), og flere vibrasjoner, /r/, som i "perro" (hund). Forskjellen kan endre ordets betydning. R i begynnelsen av et ord er også rullende, mens en enkelt r mellom vokaler uttales med ett slag.
• Trykkmønstre: Spanske ord følger vanligvis forutsigbare trykkmønstre. Ord som ender på en vokal, "n" eller "s" er vanligvis trykksterke på nest siste stavelse, mens andre ord er trykksterke på siste stavelse.
• Bruk av bokstaven "Ñ": Bokstaven ñ står for den palatale neselyden /ɲ/, som i "niño". Lyden finnes også i andre språk, for eksempel italiensk "gnocco". Den er ikke bare en følge av n og j.
• Konsonantklynger: Spanske ord kan begynne med konsonantgrupper som pr i "primavera" og tr i "tren". I lånord med s fulgt av en konsonant settes det ofte en e foran, som i "estrés", fra engelsk "stress".
• Myk og hard "C" og "G": C uttales /k/ foran a, o og u. Foran e og i står bokstaven for /s/ eller /θ/, avhengig av den spanske varianten. G foran a, o og u er en hard g som i "gato"; foran e og i er den frikativen /x/, dannet bak i munnen. I noen regioner ligner den mer på engelsk h.

Øv på vokalene, r-lydene, ñ og trykket ved hjelp av ordeksemplene. Lytt også til regionale forskjeller i uttalen av de samme bokstavene.