Lær svensk ordforråd ved å skrive ord og uttrykk fra ordkort. Flashcard-sammendraget lar deg sjekke fremgangen din og velge ordkort du vil lære.
Mennesker
Utseende
Hjem
Shopping
Mat
Spise ute
Utdanning og studier
Arbeid
Miljø
innstillinger for ordkort
Ordkortene har sine spesifikke innstillinger. Du kan gjøre følgende endringer for å tilpasse læringsopplevelsen for ordforråd:Velge antall ordkort per øvelse
Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardnummeret er ti. Å velge en mindre mengde ordforråd kan være en god idé hvis du er nybegynner.
Endre ikke-støttede tastaturtegn
Hvis tastaturoppsettet ditt ikke støtter visse spesialtegn eller diakritiske tegn på språket du øver på med ordkort, kan systemet ignorere noen av disse tegnene. Spesialtegn vil bli akseptert som deres nærmeste latinske alfabetekvivalenter når det er mulig. For eksempel, hvis ordet du skal skrive er único og du skriver unico fordi oppsettet ditt ikke støtter aksenter, vil det ikke bli ansett som en feil.
Fonetiske symboler i svensk uttale
Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i det talte språket. Nedenfor er IPA-symbolene for svensk uttale med eksempler og beskrivelser, inkludert uttalen av disse lydene på norsk.
Svenske vokaler
- /ɑː/ - som i mat, uttales /mɑːt/ (som "a" i far /fɑːr/)
- /ɛ/ - som i hem, uttales /hɛm/ (som "e" i best /best/)
- /eː/ - som i det, uttales /deː/ (som "e" i engelsk say /seɪ/)
- /iː/ - som i fil, uttales /fiːl/ (som "i" i fin /fin/)
- /oː/ - som i bok, uttales /buːk/ (som "o" i god /guːd/)
- /uː/ - som i hus, uttales /hʉːs/ (som "u" i engelsk food /fuːd/ men med runde lepper)
- /ʉː/ - som i fru, uttales /frʉː/ (ligner "u" i engelsk food /fuːd/ men med runde lepper)
- /øː/ - som i hör, uttales /høːr/ (ligner "ø" i rød /røːd/)
- /yː/ - som i by, uttales /byː/ (som "y" i ny /nyː/)
Svenske diftonger
- /ai̯/ - som i bai, uttales /bai̯/ (som "ai" i mai /mai/)
- /au̯/ - som i sauna, uttales /ˈsauna/ (som "au" i auto /ˈæuto/)
- /ei̯/ - som i hej, uttales /hɛi̯/ (som "ei" i rei /rei/)
Svenske konsonanter
- /p/ - som i på, uttales /pɔː/ (som "p" i per /pæːr/)
- /b/ - som i bil, uttales /biːl/ (som "b" i bil /biːl/)
- /t/ - som i tala, uttales /ˈtɑːla/ (som "t" i ta /tɑː/)
- /d/ - som i dator, uttales /ˈdɑːtʊr/ (som "d" i dal /dɑːl/)
- /k/ - som i katt, uttales /katː/ (som "k" i katt /kat/)
- /ɡ/ - som i gå, uttales /ɡoː/ (som "g" i gå /ɡoː/)
- /f/ - som i få, uttales /foː/ (som "f" i far /fɑːr/)
- /v/ - som i vin, uttales /viːn/ (som "v" i vin /viːn/)
- /s/ - som i sol, uttales /suːl/ (som "s" i sol /suːl/)
- /z/ - som i zo, uttales /zoː/ (som "z" i engelsk zoo /zuː/)
- /ʃ/ - som i sjö, uttales /ʃøː/ (som "sj" i sjal /ʃɑːl/)
- /ɕ/ - som i tjej, uttales /ɕɛj/ (ligner "kj" i kjøkken /çʏkːən/)
- /t͡ʃ/ - som i kex, uttales /t͡ʃɛks/ (som "tsj" i tsjekk /t͡ʃɛk/)
- /d͡ʒ/ - som i jätte, uttales /ˈd͡ʒɛtə/ (som "dj" i engelsk jam /dʒæm/)
- /j/ - som i ja, uttales /jaː/ (som "j" i ja /ja/)
- /h/ - som i hatt, uttales /hatː/ (som "h" i hus /hʉːs/)
- /l/ - som i liten, uttales /ˈliːtɛn/ (som "l" i lys /lyːs/)
- /r/ - som i ros, uttales /ruːs/ (som "r" i rot /ruːt/ - vibrerende)
- /ŋ/ - som i sjunga, uttales /ˈʃɵŋa/ (som "ng" i engelsk sing /sɪŋ/)
- /m/ - som i man, uttales /man/ (som "m" i mann /man/)
- /n/ - som i nej, uttales /nɛj/ (som "n" i nei /nɛi/)
Unike trekk ved svensk uttale
Svensk uttale har flere karakteristiske trekk som er viktige for språkstudenter.
- Vokallengde: Svensk har både korte og lange vokaler, og lengden på vokalen kan endre betydningen av ordet. For eksempel, vit (hvit) /viːt/ vs. vitt (vid) /vit/.
- Toneakenter: Svensk bruker to forskjellige toneakenter for å skille mellom ord. For eksempel, anden (anden) /ˈanːdɛn/ vs. anden (ånden) /ˈanːdən/.
- Retroflexe konsonanter: Noen konsonanter, når de følger etter /r/, blir retroflex som for eksempel /ʈ/, /ɖ/, og /ɳ/. For eksempel, gärna (gjerne) /ˈjærːna/.
- Harde og myke konsonanter: Uttalen av noen konsonanter, som "k" og "g", endrer seg avhengig av den følgende vokalen. For eksempel, kall (kald) /kal/ vs. kyrka (kirke) /ˈɕʏrka/.
- Stemmefulle endekonsonanter: I motsetning til mange språk kan stemmefulle konsonanter som /b/, /d/ og /ɡ/ forekomme på slutten av ord og forbli stemmefulle. For eksempel, skog (skog) /skuːɡ/.