Svenske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i det talte språket. Nedenfor er IPA-symbolene for svensk uttale med eksempler og beskrivelser, inkludert uttalen av disse lydene på norsk.

Svenske vokaler

• /ɑː/ - som i mat, uttales /mɑːt/ (som "a" i far /fɑːr/)
• /ɛ/ - som i hem, uttales /hɛm/ (som "e" i best /best/)
• /eː/ - som i det, uttales /deː/ (som "e" i engelsk say /seɪ/)
• /iː/ - som i fil, uttales /fiːl/ (som "i" i fin /fin/)
• /uː/ - som i bok, uttales /buːk/ (som "o" i god /guːd/)
• /ʉː/ - som i hus, uttales /hʉːs/ (u i norske hus /hʉːs/)
• /ʉː/ - som i fru, uttales /frʉː/ (u i norske hus /hʉːs/)
• /øː/ - som i hör, uttales /høːr/ (ligner "ø" i rød /røːd/)
• /yː/ - som i by, uttales /byː/ (som "y" i ny /nyː/)

Svenske diftonger

• /ai̯/ - som i maj, uttales /maj/ (som "ai" i mai /mai/)
• /au̯/ - som i sauna, uttales /ˈsauna/ (omtrent au i auto, men begynner med a og slutter med en bakre u-lyd)
• /ei̯/ - som i hej, uttales /hɛi̯/ (omtrent ei i hei /hæɪ/)

Svenske konsonanter

• /p/ - som i på, uttales /pɔː/ (som "p" i per /pæːr/)
• /b/ - som i bil, uttales /biːl/ (som "b" i bil /biːl/)
• /t/ - som i tala, uttales /ˈtɑːla/ (som "t" i ta /tɑː/)
• /d/ - som i dator, uttales /ˈdɑːtʊr/ (som "d" i dal /dɑːl/)
• /k/ - som i katt, uttales /katː/ (som "k" i katt /kat/)
• /ɡ/ - som i gå, uttales /ɡoː/ (som "g" i gå /ɡoː/)
• /f/ - som i få, uttales /foː/ (som "f" i far /fɑːr/)
• /v/ - som i vin, uttales /viːn/ (som "v" i vin /viːn/)
• /s/ - som i sol, uttales /suːl/ (som "s" i sol /suːl/)
• /s/ - som i zoo, uttales /suː/ (som s i sol; den skrevne z-en uttales ustemt her)
• /ʃ/ - som i sjö, uttales /ʃøː/ (som "sj" i sjal /ʃɑːl/)
• /ɕ/ - som i tjej, uttales /ɕɛj/ (ligner "kj" i kjøkken /çʏkːən/)
• /ɕ/ - som i kex, uttales /ɕɛks/ (k i katt i én svensk uttalevariant; en annen variant begynner med en kj-lignende lyd)
• /j/ - som i jätte, uttales /ˈjɛtːɛ/ (j i ja; svenske jätte begynner ikke med en dj-lyd)
• /j/ - som i ja, uttales /jaː/ (som "j" i ja /ja/)
• /h/ - som i hatt, uttales /hatː/ (som "h" i hus /hʉːs/)
• /l/ - som i liten, uttales /ˈliːtɛn/ (som "l" i lys /lyːs/)
• /r/ - som i ros, uttales /ruːs/ (som "r" i rot /ruːt/ - vibrerende)
• /ŋ/ - som i sjunga, uttales /ˈʃɵŋa/ (som "ng" i engelsk sing /sɪŋ/)
• /m/ - som i man, uttales /man/ (som "m" i mann /man/)
• /n/ - som i nej, uttales /nɛj/ (som "n" i nei /nɛi/)

Unike trekk ved svensk uttale

Svensk uttale har flere karakteristiske trekk som er viktige for språkstudenter.

• Vokallengde: Svensk har både korte og lange vokaler, og lengden på vokalen kan endre betydningen av ordet. For eksempel, vit (hvit) /viːt/ vs. vitt (hvitt, intetkjønnsform) /vɪtː/.
• Toneaksenter: Mange svenske språkvarianter skiller mellom to toneaksenter, mens finlandssvensk vanligvis ikke gjør det. Sammenlign anden (anden) /ˈanːdɛn/ (1) med anden (ånden) /ˈanːdɛn/ (2).
• Retroflekse konsonanter: I mange språkvarianter kan /r/ og en etterfølgende alveolar konsonant bli til en retrofleks konsonant som /ʈ/, /ɖ/ eller /ɳ/. I gärna (gjerne) [ˈjæːɳa] blir rn uttalt som retrofleks [ɳ].
• Harde og myke konsonanter: Uttalen av noen konsonanter, som "k" og "g", endrer seg avhengig av den følgende vokalen. For eksempel, kall (kald) /kalː/ vs. kyrka (kirke) /ˈɕʏrka/.
• Stemte endekonsonanter: I motsetning til mange språk kan stemte konsonanter som /b/, /d/ og /ɡ/ forekomme på slutten av ord og forbli stemte. For eksempel, skog (skog) /skuːɡ/.