Tyrkiske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i talespråk. Nedenfor er IPA-symbolene for tyrkisk uttale, med eksempler og beskrivelser, inkludert uttalen av disse lydene på norsk.

Tyrkiske vokaler

• /a/ - som i kapı, uttales /kaˈpɯ/ (som "a" i mann /mɑn/)
• /e/ - som i elma, uttales /ˈelma/ (som "e" i pen /pen/)
• /i/ - som i iyi, uttales /ˈiji/ (som "i" i min /min/)
• /ɯ/ - som i kız, uttales /kɯz/ (en høy, bakre vokal uttalt uten lepperunding; ikke i-lyden i det engelske "cousin")
• /o/ - som i okul, uttales /oˈkul/ (å i båt /boːt/, men kortere)
• /u/ - som i umut, uttales /uˈmut/ (o i sol /suːl/, men kortere)
• /œ/ - som i ördek, uttales /ˈœrdɛk/ (som "ø" i ønske /ˈœnskə/)
• /y/ - som i yüz, uttales /jyz/ (som "y" i fysikk /fyˈsɪk/)

Tyrkiske konsonanter

• /p/ - som i para, uttales /paˈra/ (som "p" i pappa /ˈpɑpɑ/)
• /b/ - som i balık, uttales /baˈlɯk/ (som "b" i barn /bɑrn/)
• /t/ - som i tabak, uttales /taˈbak/ (som "t" i takk /tɑk/)
• /d/ - som i deniz, uttales /deˈniz/ (som "d" i dag /dɑɡ/)
• /k/ - som i kalem, uttales /kaˈlɛm/ (som "k" i katt /kɑt/)
• /ɡ/ - som i gaz, uttales /ɡaz/ (som "g" i god /ɡuː/)
• /f/ - som i fırın, uttales /fɯˈrɯn/ (som "f" i fisk /fɪsk/)
• /v/ - som i vakit, uttales /vaˈkit/ (som "v" i vann /vɑn/)
• /s/ - som i sel, uttales /sɛl/ (som "s" i sol /suːl/)
• /z/ - som i zeytin, uttales /zejˈtin/ (z i det engelske zoo /zuː/)
• /ʃ/ - som i şeker, uttales /ʃeˈkɛr/ (sj i sjokolade)
• /ʒ/ - som i jeoloji, uttales /ʒeoloʒi/ (fransk j i journal /ʒuʁnal/)
• /t͡ʃ/ - som i çay, uttales /t͡ʃaj/ (tsj i tsjekk /tʃɛk/)
• /d͡ʒ/ - som i cami, uttales /d͡ʒaˈmi/ (som "dj" i djinn /d͡ʒɪn/)
• /n/ - som i yan, uttales /jan/ (n i mann /mɑnː/)
• /l/ - som i lamba, uttales /lamˈba/ (som "l" i lampe /ˈlampə/)
• /r/ - som i radyo, uttales /radjo/ (som "r" i rot /ruːt/)
• /m/ - som i masa, uttales /maˈsa/ (som "m" i mann /mɑn/)
• /n/ - som i ne, uttales /ne/ (som "n" i nebb /nɛb/)
• /j/ - som i yol, uttales /jol/ (som "j" i jord /juːr/)
• /ɾ/ - som i ara, uttales /aɾa/ (tt i amerikansk engelsk butter /ˈbʌɾər/)

Unike trekk ved tyrkisk uttale

Selv om tyrkisk uttale deler noen likheter med andre språk, har det også unike trekk som er viktige for elever å forstå.

• Vokalharmoni: På tyrkisk tilpasses vokalen i et suffiks til vokalene i ordet. For eksempel: evler (hus) vs. kapılar (dører).
• Myk "ğ": Bokstaven ğ (yumuşak ge) forlenger ofte den foregående vokalen, særlig foran en konsonant eller sist i et ord. Mellom vokaler kan den falle bort; ved fremre vokaler kan den lyde som [j]. For eksempel uttales ağaç (tre) [aːt͡ʃ].
• Fremre og bakre vokaler: Tyrkisk skiller mellom fremre (e, i, ö, ü) og bakre vokaler (a, ı, o, u), noe som er avgjørende for korrekt uttale og vokalharmoni.
• Trykk: Trykket i tyrkiske ord faller vanligvis på den siste stavelsen, selv om det finnes unntak, spesielt i lånord og noen tyrkiske arveord.
• Stavelsesstruktur: Tyrkisk har åpne stavelser, som ender på en vokal, og lukkede stavelser, som ender på en konsonant. For eksempel deles kapı (dør) i ka-pı, mens ev (hus) er en lukket stavelse.