Ordkort

Lær tyrkisk ordforråd ved å skrive ord og uttrykk fra ordkort. Flashcard-sammendraget lar deg sjekke fremgangen din og velge ordkort du vil lære.

 
ordkort lagret
framgang
oppsummering

Mennesker

Utseende

Hjem

Shopping

Mat

Spise ute

Utdanning og studier

Arbeid

Miljø

 
 

Flere ordkort legges til snart.

innstillinger for ordkort

Ordkortene har sine spesifikke innstillinger. Du kan gjøre følgende endringer for å tilpasse læringsopplevelsen for ordforråd:
  • Velge antall ordkort per øvelse

    Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardnummeret er ti. Å velge en mindre mengde ordforråd kan være en god idé hvis du er nybegynner.

  • Endre ikke-støttede tastaturtegn

    Hvis tastaturoppsettet ditt ikke støtter visse spesialtegn eller diakritiske tegn på språket du øver på med ordkort, kan systemet ignorere noen av disse tegnene. Spesialtegn vil bli akseptert som deres nærmeste latinske alfabetekvivalenter når det er mulig. For eksempel, hvis ordet du skal skrive er único og du skriver unico fordi oppsettet ditt ikke støtter aksenter, vil det ikke bli ansett som en feil.

Fonetiske symboler i tyrkisk uttale

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett med symboler for å representere lydene i talespråk. Nedenfor er IPA-symbolene for tyrkisk uttale, med eksempler og beskrivelser, inkludert uttalen av disse lydene på norsk.

Tyrkiske vokaler

  • /a/ - som i kapı, uttales /kaˈpɯ/ (som "a" i mann /mɑn/)
  • /e/ - som i elma, uttales /ˈelma/ (som "e" i pen /pen/)
  • /i/ - som i iyi, uttales /ˈiji/ (som "i" i min /min/)
  • /ɯ/ - som i kız, uttales /kɯz/ (har ingen direkte norsk ekvivalent, ligner "i" i engelsk "cousin" /ˈkʌzɪn/, men uten lepperunding)
  • /o/ - som i okul, uttales /oˈkul/ (som "o" i bok /buk/)
  • /u/ - som i umut, uttales /uˈmut/ (som "u" i hund /hʉn/)
  • /œ/ - som i ördek, uttales /ˈœrdɛk/ (som "ø" i ønske /ˈœnskə/)
  • /y/ - som i yüz, uttales /jyz/ (som "y" i fysikk /fyˈsɪk/)

Tyrkiske konsonanter

  • /p/ - som i para, uttales /paˈra/ (som "p" i pappa /ˈpɑpɑ/)
  • /b/ - som i balık, uttales /baˈlɯk/ (som "b" i barn /bɑrn/)
  • /t/ - som i tabak, uttales /taˈbak/ (som "t" i takk /tɑk/)
  • /d/ - som i deniz, uttales /deˈniz/ (som "d" i dag /dɑɡ/)
  • /k/ - som i kalem, uttales /kaˈlɛm/ (som "k" i katt /kɑt/)
  • /ɡ/ - som i güzel, uttales /ɡyˈzæl/ (som "g" i god /ɡuː/)
  • /f/ - som i fırın, uttales /fɯˈrɯn/ (som "f" i fisk /fɪsk/)
  • /v/ - som i vakit, uttales /vaˈkit/ (som "v" i vann /vɑn/)
  • /s/ - som i sel, uttales /sɛl/ (som "s" i sol /suːl/)
  • /z/ - som i zeytin, uttales /zejˈtin/ (som "s" i is /iːs/)
  • /ʃ/ - som i şeker, uttales /ʃeˈkɛr/ (som "sj" i sjokolde /ʃʊkɔˈlæːdə/)
  • /ʒ/ - som i jeoloji, uttales /ʒeoloʒi/ (som "g" i fransk journal /ʒuʁnal/)
  • /t͡ʃ/ - som i çay, uttales /t͡ʃaj/ (som "tj" i tjern /t͡ʃæːrn/)
  • /d͡ʒ/ - som i cami, uttales /d͡ʒaˈmi/ (som "dj" i djinn /d͡ʒɪn/)
  • /ɲ/ - som i yan, uttales /jan/ (som "nj" i mannja /mɑɲa/)
  • /l/ - som i lamba, uttales /lamˈba/ (som "l" i lampe /ˈlampə/)
  • /r/ - som i radyo, uttales /radjo/ (som "r" i rot /ruːt/)
  • /m/ - som i masa, uttales /maˈsa/ (som "m" i mann /mɑn/)
  • /n/ - som i ne, uttales /ne/ (som "n" i nebb /nɛb/)
  • /j/ - som i yol, uttales /jol/ (som "j" i jord /juːr/)
  • /ɾ/ - som i ara, uttales /aɾa/ (som "r" i amerikansk engelsk butter /ˈbʌɾər/)

Unike trekk ved tyrkisk uttale

Selv om tyrkisk uttale deler noen likheter med andre språk, har det også unike trekk som er viktige for elever å forstå.

  • Vokallharmoni: Tyrkisk bruker vokallharmoni, hvor vokalene i et ord harmoniserer for å være enten fremre eller bakre vokaler. For eksempel, evler (hus) vs. kapılar (dører).
  • Myk "ğ": Bokstaven ğ (yumuşak ge) har ingen direkte norsk motpart og forlenger vanligvis den forrige vokalen, som i ağaç /aˈaʧ/ (tre).
  • Fremre og bakre vokaler: Tyrkisk skiller mellom fremre (e, i, ö, ü) og bakre vokaler (a, ı, o, u), noe som er avgjørende for korrekt uttale og vokallharmoni.
  • Trykk: Trykket i tyrkiske ord faller vanligvis på den siste stavelsen, selv om det finnes unntak, spesielt i lånord og noen opprinnelige tyrkiske ord.
  • Stavelsesstruktur: Tyrkisk følger hovedsakelig en CV (konsonant-vokal) stavelsesstruktur, noe som gjør uttalen relativt enkel sammenlignet med språk med mer komplekse stavelsesstrukturer.