Tyske ordkort
for å lære ordforråd

Med innstillingene for ordkort kan du velge hvor mange kort du øver på per økt, og hvordan du skriver ordene:

• Velge antall ordkort per øvelse

  Du kan velge hvor mange ordkort du vil øve på under en skriveøkt. Standardantallet er ti. Begynn med færre kort hvis ordene er nye for deg, og øk antallet når du er klar for det.

• Skrive spesialtegn som latinske grunnbokstaver

  Hvis tastaturoppsettet ditt mangler enkelte tegn på språket du øver på, kan du slå på valget som godtar støttede spesialtegn som latinske grunnbokstaver. Da kan du for eksempel skrive unico i stedet for único uten at det regnes som en feil. Med dette valget slått av må du bruke den opprinnelige stavemåten.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) gir et standardisert sett av symboler for å representere lydene i talespråk. Nedenfor er IPA-symbolene for tysk uttale sammen med eksempler og beskrivelser, inkludert hvordan disse lydene uttales på norsk og engelsk.

Tyske vokaler

• /a/ - som i Mann, uttalt /man/ (som "a" i mann /man/)
• /eː/ - som i sehen, uttalt /ˈzeːən/ (som "e" i se /seː/)
• /iː/ - som i Liebe, uttalt /ˈliːbə/ (som "i" i bil /biːl/)
• /oː/ - som i so, uttalt /zoː/ (som "o" i so /soː/)
• /uː/ - som i gut, uttalt /ɡuːt/ (som "o" i god /ɡuː/)
• /ɛ/ - som i Bett, uttalt /bɛt/ (som "e" i sette /ˈsɛtːə/)
• /øː/ - som i schön, uttalt /ʃøːn/ (som "ø" i før /føːr/)
• /yː/ - som i müde, uttalt /ˈmyːdə/ (som "y" i ny /nyː/)
• /ɐ/ - som i aber, uttalt /ˈaːbɐ/ (en svak vokal sentralt i munnen, i motsetning til den lange, trykksterke a-en i dag /dɑːɡ/)

Tyske diftonger

• /aɪ̯/ - som i mein, uttalt /maɪ̯n/ (som "ei" i feil /fæɪ̯l/)
• /aʊ̯/ - som i Haus, uttalt /haʊ̯s/ (omtrent au i sau /sæʉ/, men begynner med a og slutter med en bakre u-lyd)
• /ɔʏ̯/ - som i neu, uttalt /nɔʏ̯/ (omtrent øy i høy /høy/, men begynner lenger bak i munnen)

Tyske konsonanter

• /p/ - som i Pause, uttalt /ˈpaʊ̯zə/ (som "p" i pose /ˈpoːsə/)
• /b/ - som i Ball, uttalt /bal/ (som "b" i ball /bɑl/)
• /t/ - som i Tisch, uttalt /tɪʃ/ (som "t" i takk /tɑk/)
• /d/ - som i denken, uttalt /ˈdɛŋkən/ (som "d" i dag /dɑɡ/)
• /k/ - som i Katze, uttalt /ˈkat͡sə/ (som "k" i katt /kɑt/)
• /ɡ/ - som i Garten, uttalt /ˈɡaʁtən/ (som "g" i gul /ɡuːl/)
• /f/ - som i Fisch, uttalt /fɪʃ/ (som "f" i fisk /fɪsk/)
• /v/ - som i Vase, uttalt /ˈvaːzə/ (som "v" i vann /vɑn/)
• /s/ - som i essen, uttalt /ˈɛsn̩/ (som "s" i se /seː/)
• /z/ - som i sehen, uttalt /ˈzeːən/ (z i det engelske zoo /zuː/)
• /ʃ/ - som i schön, uttalt /ʃøːn/ (som "sj" i sjokolade /ʃukolɑːdə/)
• /ç/ - som i ich, uttalt /ɪç/ (omtrent den norske kj-lyden hos talere som skiller kj fra sj)
• /x/ - som i Bach, uttalt /bax/ (som "ch" i skotsk-engelsk loch /lɒx/)
• /j/ - som i ja, uttalt /ja/ (som "j" i ja /jɑ/)
• /t͡s/ - som i Zahn, uttalt /t͡saːn/ (som "ts" i tsunami /tsuːˈnɑːmi/)
• /t͡ʃ/ - som i Deutsch, uttalt /dɔʏ̯t͡ʃ/ (tsj i tsjekk /tʃɛk/)
• /m/ - som i Mann, uttalt /man/ (som "m" i mann /man/)
• /n/ - som i Nase, uttalt /ˈnaːzə/ (som "n" i nese /neːsə/)
• /ŋ/ - som i Finger, uttalt /ˈfɪŋɐ/ (som "ng" i engelsk sing /sɪŋ/)
• /l/ - som i Lampe, uttalt /ˈlampə/ (som "l" i lampe /lɑmpə/)
• /r/ - som i rot, uttalt /ʁoːt/ (en guttural "r", lik fransk rouge /ʁuʒ/)
• /h/ - som i Haus, uttalt /haʊ̯s/ (som "h" i hjem /hjɛm/)

Unike trekk ved tysk uttale

Når du øver på tysk uttale, kan du legge merke til vokallengde, omlyd og konsonanter i slutten av ord. Her er de viktigste trekkene med eksempler:

• Konsonanter: Uttalen av ch avhenger av lyden foran. Etter fremre vokaler uttales den /ç/, som i "ich"; etter a, o, u og au dannes den lenger bak, som /x/ i "Bach". Tysk r har også flere uttalevarianter, blant annet ved drøvelen eller med vibrasjoner i tungespissen.
• Vokaler: Vokallyder er avgjørende på tysk, med et tydelig skille mellom lange og korte vokaler. For eksempel bruker "Bett" (seng) en kort 'e', mens "Beet" (blomsterbed) bruker en lang 'e'. Dette skillet er essensielt for betydningen og kan være vanskelig å mestre.
• Umlauter: Omlydsbokstavene ä, ö og ü viser andre vokallyder enn a, o og u. Forskjellen kan endre betydningen av et ord. For eksempel "schön" (vakker) sammenlignet med "schon" (allerede). Disse lydene finnes ikke i mange andre språk, noe som gjør dem vanskelige å lære.
• Trykksterke stavelser: Trykket faller vanligvis på den første stavelsen i roten av ordet, noe som kan påvirke ordets uttale og rytme. Feil plassering av trykket kan føre til misforståelser, da det kan endre ordets betydning.
• Stemløse konsonanter i ordslutt: Stemte konsonanter som 'b', 'd' og 'g' uttales som deres ustemte motstykker 'p', 't' og 'k' på slutten av ord. For eksempel uttales "ab" (bort) som "ap". Dette kan være forvirrende for elever, da stavemåten ikke alltid samsvarer med uttalen.
• Sammensatte ord: Tysk er kjent for sine lange sammensatte ord, der flere ord kombineres til ett begrep. Del lange sammensetninger opp i ordene de består av, og øv på uttalen og trykket i hver del. For eksempel krever "Donaudampfschifffahrtsgesellschaftskapitän" (kaptein i et dampskipsselskap på Donau) nøye oppmerksomhet til uttalen av hver del.
• Glottalstopp: På tysk brukes glottalstopp ofte før ord eller stavelser som begynner med en vokal, slik at grensen mellom lydene blir hørbar. Dette er spesielt merkbart i ord som "beachten" (legge merke til) og kan være utfordrende for talere av språk som ikke bruker glottalstopp.
• Dialektvariasjoner: Tysk uttale kan variere betydelig avhengig av region og dialekt. Standardtysk er standarden, men dialekter som bayersk, schwabisk og saksisk har sine egne unike lyder og uttaler, og uttalen kan avvike fra standardtysk.

Øv også på lange og korte vokaler, omlyd og stemløse konsonanter i ordslutt i korte setninger. Med lange sammensetninger kan du først lese delene hver for seg.